Oversett PDF til yoruba

Det er den nærmeste beskrivelsen på én linje, og den er fortsatt feil på viktige måter. Grammatikken og kjerneordforrådet er germansk, og en tysktalende gjenkjenner mye, men jiddisch bærer et stort hebraisk og arameisk vokabular, et betydelig slavisk lag, og egne grammatiske mønstre som utviklet seg over tusen års separat historie. Å behandle det som tysk med et annet alfabet gir oversettelser som går glipp av de fleste ordene som betyr noe.

Standarden assosiert med YIVO-instituttet, som er det ordbøker, språkkurs, akademisk publisering og de fleste sekulære litteratur følger, og som oversettelsessystemer er trent på. Hasidisk presse bruker forskjellige konvensjoner, utelater ofte diakritiske tegn og staver en rekke vanlige ord annerledes, og den produserer det største volumet av ny jiddisch som skrives i dag. Hvis leserne dine er i et hasidisk samfunn, er det en forespørsel om en oversetter fra det samfunnet.

Den skriver dem, noe som er en av de mest nyttige forskjellene mellom de to. Hebraisk utelater normalt korte vokaler og stoler på leseren; jiddisch tildeler vokalverdier til alef, ayin, vov og yud slik at teksten er fullt lesbar som skrevet. Den praktiske konsekvensen er at jiddisch er lettere å lese høyt enn upunktert hebraisk, og at en font må støtte en ganske annen samling av bokstav- og tegnkombinasjoner enn en ren hebraisk font gir.

Fordi språket bruker to stavemåter samtidig. Ord av germansk og slavisk opprinnelse staves fonetisk, bokstav for lyd. Ord som kom inn fra hebraisk og arameisk beholder sin tradisjonelle hebraiske stavemåte i stedet, noe som ofte har lite forhold til jiddisch uttale. En leser må vite hvilken lag et ord tilhører, og det må også et verktøy som behandler teksten, noe som er en av de virkelig uvanlige kravene dette språket stiller.

Nesten helt sikkert digrafene. Jiddisch bruker to vov-er, en vov med en yud, og to yud-er, og hver kan kodes enten som ett forhåndssammensatt tegn eller som to separate bokstaver i sekvens. De to kodingsmåtene ser identiske ut på siden og er forskjellige for en datamaskin, så et søk etter den ene formen finner ingenting skrevet i den andre, og et register over navn deles stille i to. Normalisering av teksten til en enkelt form før indeksering eller søking løser det.

Noen ganger, og med mindre nøyaktighet enn for moderne trykk. Førkrigs jiddisk typografi brukte en rekke skrifttyper, inkludert en semi-kursiv stil som automatisert lesing håndterer dårlig, og arkivpapir er vanligvis brunet med ujevn blekk. En ren skanning av en godt trykt side kan gi et brukbart utkast; en falmet aviskolonne gjør det kanskje ikke. For slektsforskning er den praktiske tilnærmingen å bruke maskinutdata for å finne passasjene som betyr noe og la en spesialist lese disse nøye.

Håndskrift er utenfor det automatisert lesing kan gjøre her. Jiddisk kursiv skiller seg vesentlig fra trykt skrift, individuelle hender varierer enormt, og brevene og dagbøkene folk mest ønsker å få oversatt er de som er skrevet raskt av vanlige folk. De trenger en menneskelig leser som jobber med perioden og regionen. Et maskinskrevet eller trykt dokument er en annen sak og er vanligvis håndterbart.

Nei. Krav som involverer eiendom, restitusjon eller en eiendom avhenger av navn, datoer, stedsnavn og nøyaktig ordlyd, alt som er nøyaktig det en automatisert lesing av et gammelt dokument får feil. Bruk maskinversjonen for å forstå hva et dokument er og om det er relevant, og få deretter en sertifisert oversettelse utarbeidet av en oversetter som jobber med materiale fra den perioden for alt du faktisk sender inn.